Jeg hadde i hvert fall håpet på det, men nå er jeg ikke så sikker lenger. Faktum er at jeg ikke føler det minste klokere nå enn jeg gjorde, ja, noen få år siden. Selvfølgelig forstår jeg at man ikke kan være klokere å bare sitte og tid, kunnskap og visdom er kvaliteter som må erverves. Det er derfor ganske bemerkelsesverdig at historiske visdom mestere (hvis eksistens er høyst tvilsom) som Jesus og Mohammed kom til sin største innsikt da de satt alene i en hule i ørkenen. Min ydmyke mening er at du ikke kan nå en forståelse av mennesker, men å samhandle med dem. Hvis du sitter i et kloster, en sandstrand hule, rik manns ghetto eller i en innesnødd tjeneste slik at du knapt kan lære noe, får du et tomrom i synsfeltet, vil den eksistensielle gule flekken ikke fungerer. Eller jeg tror det, uansett.
Burde vi ikke være klokere jo eldre du blir?
Jan 7th, 2012 by admin